There Is a Hole in My Sidewalk Autobiography in Five Short Chapters

There Is a Hole in My Sidewalk
Autobiography in Five Short Chapters

Chapter One
I walk down the street.
There is a deep hole in the sidewalk.
I fall in.
I am lost…I am helpless.
It isn’t my fault.
It takes forever to find a way out.

Chapter Two
I walk down the street.
There is a deep hole in the sidewalk.
I pretend that I don’t see it.
I fall in again.
I can’t believe I am in this same place.
But, it isn’t my fault.
It still takes a long time to get out.

Chapter Three
I walk down the same street.
There is a deep whole in the sidewalk.
I see it is there.
I still fall in…it’s a habit…but,
My eyes are open
I know where I am
It is my fault.
I get out immediately,

Chapter Four
I walk down the same street.
There is a deep hole in the sidewalk.
I walk around it.

Chapter Five
I walk down another street.

Portia Nelson

When tomorrow starts without me

And I'm not there to see;
If the sun should rise and find your eyes
All filled with tears for me;

I wish so much you wouldn't cry
The way you did today,
While thinking of the many things,
We didn't get to say.

I know how much you love me,

As much as I love you,
And each time that you think of me,
I know you'll miss me too;

But when tomorrow starts without me,

Please try to understand,
That an angel came and called my name,
And took me by the hand,
And said my place was ready,
In heaven far above,
And that I'd have to leave behind
All those I dearly love.

But as I turned to walk away,

A tear fell from my eye, for all my life,
I'd always thought, I didn't want to die.

I had so much to live for,

So much yet to do,
It seemed almost impossible,
That I was leaving you.

I thought of all the yesterdays,

The good ones and the bad,
I thought of all the love we shared,
And all the fun we had.

If I could relive yesterday,

Just even for a while,
I'd say good-bye and kiss you
And maybe see you smile.

But then I fully realized,

That this could never be,
For emptiness and memories,
Would take the place of me.

And when I thought of worldly things,
I might miss come tomorrow,
I thought of you, and when I did,
My heart was filled with sorrow.

But when I walked through heaven's gates,

I felt so much at home.
When God looked down and smiled at me,
From His great golden throne,

He said "This is eternity,
And all I've promised you."
Today for life on earth is past,
But here it starts a new.

I promise no tomorrow,

But today will always last,
And since each day's the same way
There's no longing for the past.

But you have been so faithful,

So trusting and so true.
Though there were times
you did some things,
You knew you shouldn't do.

But you have been forgiven

And now at last you're free.
So won't you take my hand
And share my life with me?

So when tomorrow starts without me,
Don't think we're far apart,
For every time you think of me,
I'm right here, in your heart...


Erica Shea Liupaeter

Vær utålmodig menneske

Vær utålmodig menneske
Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.
Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord
mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid,
og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi,
at vi er med på å skape
det evige livet,
skape det ondt eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden
vi engang har fått.
Mange var veiene.
Det bar galt avsted.
Styrken ble makt,
og makten vold.
Og mennesker trampet
hverandre ned.
Men alltid var drømmen
den aller ytterste virkelighet.
Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster.
Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier,
sier de kloke menn,
de som er kalde av hjertet.
Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei,
bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens
seier eller nederlag.
Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske!
Sett sine egne spor!
Det gjelder vårt evige,
korte liv.
Det gjelder vår jord.

Inger Hagerup

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje-
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at kjeldor skal springa-
at draumen skal opna seg,
at me ein morgenstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um

Olav H Hauge

Ta mi hand

Det eldgamle, heite ønsket:
Ta mi hand.
I alle tider det siste
og det viktigaste:
Ta mi hand og før meg,
før eg fell.

Ta mi hand og reis meg opp
så eg kan gå dei få stega.
Det er fem, eller kanskje sju.
La meg få gå dei
og koma over streken såleis,
med andletet fram.

Er redd å bli liggande
med andletet nedi,
fem steg frå streken,
andletet i saur og søppel,
det er difor.

Ta di hand og vask det bort
i hardveret.
Alt det eg ikkje ville.
Der er eit ver for slikt.
Det bur i dine hender.

Mi villfarne hand, tumlande
der ho ikkje hadde noko å gjera-
fordi alt var så lavande rikt
og liksom for meg, for meg.

Alltid søkande i blinde.
Stum står ein i mørkret.
Ei hand full av støkk
og takk og undring,
kan eg rekke deg den?

Tarjei Vesaas

Mauren

Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
er du større enn deg selv kanskje?

Inger Hagerup

Hva lykke er?

Hva lykke er?

Gå på en gressgrodd setervei i tynne,

tynne sommerklær,

klø sine ferske myggestikk

med doven ettertenksomhet

og være ung og meget rik

på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev

som kjærtegn over munn og kinn

og tenke litt på vær og vind.

Kan hende vente på et brev.

Be prestekragene om rådom

kanskje ja - og kanskje nei

han elsker - elsker ikke meg.
Men ennå ikke kjenne deg. "

- Inger Hagerup -

En hustavle

"Der er en lykke i livet som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sentda du skjønte dette.

Ingen kan resten av tidenstå ved sin grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage."

- Arnulf Øverland -

Du ska itte trø i graset

"Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e meining
du lyt sjå og tenke på.
På Guds jord og hass hage.
er du sjøl et lite strå
Du ska itte røre reiret,
Reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer er
la ut sin våre varme veng
Pipet i den minste strupe,
Skal bli kvitring over eng.
Du ska itte sette snuru
når du sir et hara-spor
Du ska sjå deg for og akte alt som flyg og spring og gror
Du er sjøl en liten vek en,
Du treng sjøl en storebror"

Einar Skjæraasen