Ser du stjernene, liten,
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du at vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?
Fryser du liten - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?
Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?
Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred?
I hvile på dunmyke senger?
Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er så stille her hjemme.
Takk for den tiden du var
for alt det vi aldri skal glemme.
Magdalene Langslet
Viser innlegg med etiketten Trøst. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Trøst. Vis alle innlegg
3. august 2011
16. september 2010
Tåren
Tørk bort mine tårer
men la en få renne fritt.
La den seile uten årer
ned langs hele kinnet mitt.
Se, min tåre er det savnet
som jeg aldri helt forlot;
hver en gang jeg hørte navnet,
slo den atter en gang rot.
Nå kan tåren min få tørke,
la den dampe sakte vekk,
og med den forsvinner mørket;
det som engang var en bekk.
Nå skal kjærligheten strømme
og ta tårens tomme sted;
for så lenge jeg kan drømme,
kan tåren min få fred.
Jacob Haugå
men la en få renne fritt.
La den seile uten årer
ned langs hele kinnet mitt.
Se, min tåre er det savnet
som jeg aldri helt forlot;
hver en gang jeg hørte navnet,
slo den atter en gang rot.
Nå kan tåren min få tørke,
la den dampe sakte vekk,
og med den forsvinner mørket;
det som engang var en bekk.
Nå skal kjærligheten strømme
og ta tårens tomme sted;
for så lenge jeg kan drømme,
kan tåren min få fred.
Jacob Haugå
22. mai 2010
Reis meg opp
Når jeg er nede under mørke skyer
Når stormen sliter i mitt tunge sinn
Da sitter jeg og venter her i stillhet
Til du er nær og hører stemmen min
Så reis meg opp og bær meg over havet
Reis meg opp og sett min fot på fjell
Jeg er sterk på dine sterke skuldre
I kraft av deg er jeg mere enn meg selv
Det finns en sult en hunger i vårt hjerte
En evig lengsel etter noe mer
Men når du kommer til meg som et under
Er det et glimt av evighet jeg ser
Rolf Løvland
Når stormen sliter i mitt tunge sinn
Da sitter jeg og venter her i stillhet
Til du er nær og hører stemmen min
Så reis meg opp og bær meg over havet
Reis meg opp og sett min fot på fjell
Jeg er sterk på dine sterke skuldre
I kraft av deg er jeg mere enn meg selv
Det finns en sult en hunger i vårt hjerte
En evig lengsel etter noe mer
Men når du kommer til meg som et under
Er det et glimt av evighet jeg ser
Rolf Løvland
Abonner på:
Innlegg (Atom)