En mor holdt det nyfødte barnet sitt.
Sakte vugget hun det frem og tilbake,
tilbake og frem, frem og tilbake.
Og mens hun holdt han, sang hun
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Det lille barnet vokste.
Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var to år
og løp rundt i hele huset.
Han rev ned bøkene fra hyllene.
Han tok maten ut av kjøleskapet,
og han kastet morens klokke i do.
Av og til ropte moren hans
"Den ungen driver meg til vanvidd!"
Men om kvelden, når den lille toåringen
var blitt stille, åpnet hun døren til rommet
hans, listet seg over gulvet og så bort på sengen.
Dersom han sov tungt, løftet hun
han opp i armene sine og vugget han
frem og tilbake, tilbake og frem, frem
og tilbake mens hun sang:
Jeg er glad i deg for alltid
Og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Den lille gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var åtte år.
Han ville aldri komme inn for å spise,
og han ville aldri bade.
Og når bestemoren kom på besøk,
sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.
Noen ganger hadde moren hans lyst
til å selge ham til en dyrehage!
Men om kvelden, når han sov, åpnet moren døren
til rommet hans, listet seg over gulvet
og så bort på sengen.
Dersom han sov tungt, løftet hun
han opp i armene sine og vugget han
frem og tilbake, tilbake og frem, frem
og tilbake mens hun sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt tenåring.
Han gikk i rare klær og hadde rare venner
og hørte på rar musikk.
Noen ganger syntes moren det var
som å bo i en dyrehage!
Men om kvelden åpnet moren døren til
rommet hans, listet seg over gulvet og så
bort på sengen. Dersom han sov tungt,
kysset hun ham på kinnet og sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Tenåringen vokste. Han vokste og vokste og vokste.
Han vokste til han var blitt en voksen mann.
Han flyttet hjemmefra til en leilighet
på andre siden av byen.
Men noen ganger, om kvelden når det
var blitt mørkt, tok moren hans bussen
gjennom byen. Dersom alle lysene i sønnens
leilighet var slukket, låste hun seg inn,
listet seg opp på rommet hans og tittet
tittet ned på sengen. Dersom den voksne
mannen sov tungt, kysset hun ham på kinnet
og hvisket:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Moren ble også eldre. Hun ble eldre og eldre og eldre.
En dag ringte hun til sønnen. "Du må komme på
besøk. for jeg er veldig gammel og syk, " sa hun.
Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da
han kom inn, forsøkte hun å synge:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid...
Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.
Sønnen gikk bort til moren, klemte henne
og vugget henne frem og tilbake, tilbake og
frem, frem og tilbake, og sang
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Da sønnen kom hjem den kvelden,
sto han lenge og så ut vinduet.
Så gikk han inn på rommet hvor den
nyfødte datteren hans sov. Han løftet
henne opp og vugget henne frem og tilbake,
tilbake og frem, og frem og tilbake
mens han sang:
Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.
Robert Munsch
Viser innlegg med etiketten Baby. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Baby. Vis alle innlegg
5. februar 2009
20. oktober 2008
Tanker om deg lille venn...
Jeg bar deg under hjertet og skjermet deg for alt
Som kunne kaste skygge og virke trist og galt.
Du lå så trygt der inne, i duvende herlighet,
Jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet!
Men du var full av livslyst og tittet modig opp
Mot verdens skarpe dagslys, du lille stolte kropp.
Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han
Som laget deg så velskapt og ga meg mamma navn.
Du fant deg snart til rette, ved mammas varme bryst
Og suget melken i deg, med kjærlighet og lyst.
Du strøk din hånd forsiktig, som for å føle og forstå
At denne mammaens kjærlighet er ikke å forsmå!
De sier det er strevsomt å ha en liten en..
Og selvsagt kan jeg føle meg, trett og sliten men
Hver gang jeg ser deg smile, tilfreds, mett og god
Vet jeg DU er den, som gir det meste av oss to.
Et dunete lite hode, en kropp så myk og fin
Det har den lille gaven, som jeg får kalle min.
Må alle gode feer og makter stå deg bi
Så livet ditt kan fylles med glede sol og liv.
ukjent
Som kunne kaste skygge og virke trist og galt.
Du lå så trygt der inne, i duvende herlighet,
Jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet!
Men du var full av livslyst og tittet modig opp
Mot verdens skarpe dagslys, du lille stolte kropp.
Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han
Som laget deg så velskapt og ga meg mamma navn.
Du fant deg snart til rette, ved mammas varme bryst
Og suget melken i deg, med kjærlighet og lyst.
Du strøk din hånd forsiktig, som for å føle og forstå
At denne mammaens kjærlighet er ikke å forsmå!
De sier det er strevsomt å ha en liten en..
Og selvsagt kan jeg føle meg, trett og sliten men
Hver gang jeg ser deg smile, tilfreds, mett og god
Vet jeg DU er den, som gir det meste av oss to.
Et dunete lite hode, en kropp så myk og fin
Det har den lille gaven, som jeg får kalle min.
Må alle gode feer og makter stå deg bi
Så livet ditt kan fylles med glede sol og liv.
ukjent
13. oktober 2008
Se en
Se en 100 kilos pappa
forsøke å mate
en liten, sta baby
og oppdag at besluttsomhet
ikke har noe med vekt å gjøre
Pam Brown
forsøke å mate
en liten, sta baby
og oppdag at besluttsomhet
ikke har noe med vekt å gjøre
Pam Brown
12. oktober 2008
Småfolk
Småfolk
er våre
største skatter-
en flott liten sønn
eller deilig datter.
Ingen kan lyse
opp dagen slik, og gjøre vårt
liv så utrolig rikt
ukjent
er våre
største skatter-
en flott liten sønn
eller deilig datter.
Ingen kan lyse
opp dagen slik, og gjøre vårt
liv så utrolig rikt
ukjent
Hvis babyen din er
Hvis babyen din er
"vakker og perfekt
og aldri gråter eller klager,
sover i følge skjemaet
og raper på komando,
og er en engel hele tiden"
- da er du bestemoren...
-ukjent
"vakker og perfekt
og aldri gråter eller klager,
sover i følge skjemaet
og raper på komando,
og er en engel hele tiden"
- da er du bestemoren...
-ukjent
6. oktober 2008
Tenkte du aldri
Tenkte du aldri kjære mor,
den gang du ble gravid.
da ble vi lenket sammen, og du følte det ble liv.
i alle drømmer om meg, hvor du planla alt så vel
da du merket at jeg sparket , da du la deg hver enkveld.
Tenkte du aldri, kjære mor,
at kanskje jeg la planer og...
at jeg valgte helt på egenhånd, en mor å stole på.
en mor som luktet søtt og hadde silkemyke hender.
en hjelpsom, kjærlig skapning som kjærligeht meg sender
Tenkte du aldri,
da du planla å få meg.
at jeg lette blant mange og til slutt fant jeg deg.
og da jeg lå i dine armer, og du kikket ned på meg,
da var jeg kjempe lykkelig fordi
jeg valgte deg
ukjent
den gang du ble gravid.
da ble vi lenket sammen, og du følte det ble liv.
i alle drømmer om meg, hvor du planla alt så vel
da du merket at jeg sparket , da du la deg hver enkveld.
Tenkte du aldri, kjære mor,
at kanskje jeg la planer og...
at jeg valgte helt på egenhånd, en mor å stole på.
en mor som luktet søtt og hadde silkemyke hender.
en hjelpsom, kjærlig skapning som kjærligeht meg sender
Tenkte du aldri,
da du planla å få meg.
at jeg lette blant mange og til slutt fant jeg deg.
og da jeg lå i dine armer, og du kikket ned på meg,
da var jeg kjempe lykkelig fordi
jeg valgte deg
ukjent
5. oktober 2008
Mauren
Liten?
Jeg?
Langt ifra
Jeg er akkurat stor nok
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst
Er du større enn deg selv
kanskje?
Inger Hagerup
Jeg?
Langt ifra
Jeg er akkurat stor nok
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst
Er du større enn deg selv
kanskje?
Inger Hagerup
Den vesle, varme ungen min
Den vesle, varme ungen min gjør rare lyder med tungen sin,
han lager merkelige ord til glede for sin stolte mor.
Å- min egen lille deilighet, jeg har slik gunstig leilighet
til granskning av den hvite rand av underkjevens første tann.
En bitteliten snehvit spiss av verdens minste tannebiss.
Du – vesle fugleungen min, den lubne, skjønne kroppen din
med de små rare klærne på og foten din med tærne på
og hånden din og armen din og farven din og varmen din
er som et kjempemessig hav din mor kan øse lykke av.
Men uten kamp og uten nag må jeg gi slipp på deg en dag.
Å – hvor min du er, allikevel skal du bli stor og bli deg selv!
Nu kan jeg pleie deg og elske deg og eie deg og leke med
og ta i deg og være bunnløst glad i deg.
Og så en dag om femten år skal denne bylten uten hår
som sutter sine egne tær si –å, mor så gammeldags du er!
Og ser du mitt fotografi så vil du le av det og si at
tenk at det er mor og far og giiid så rare dere var!
Hva sorger det vil volde meg i strid for å beholde deg,
hva kamp det vil skape meg så vil jeg sikkert tape deg.
Men vi snakker sammen uten ord for selvsagt skjønner jeg,
din mor, all verdens skurrelyd.
Jeg legger munnen from av fryd mot nakkegropens myke skinn
Å – skjønne fugleungen min!
Zinken Hopp
han lager merkelige ord til glede for sin stolte mor.
Å- min egen lille deilighet, jeg har slik gunstig leilighet
til granskning av den hvite rand av underkjevens første tann.
En bitteliten snehvit spiss av verdens minste tannebiss.
Du – vesle fugleungen min, den lubne, skjønne kroppen din
med de små rare klærne på og foten din med tærne på
og hånden din og armen din og farven din og varmen din
er som et kjempemessig hav din mor kan øse lykke av.
Men uten kamp og uten nag må jeg gi slipp på deg en dag.
Å – hvor min du er, allikevel skal du bli stor og bli deg selv!
Nu kan jeg pleie deg og elske deg og eie deg og leke med
og ta i deg og være bunnløst glad i deg.
Og så en dag om femten år skal denne bylten uten hår
som sutter sine egne tær si –å, mor så gammeldags du er!
Og ser du mitt fotografi så vil du le av det og si at
tenk at det er mor og far og giiid så rare dere var!
Hva sorger det vil volde meg i strid for å beholde deg,
hva kamp det vil skape meg så vil jeg sikkert tape deg.
Men vi snakker sammen uten ord for selvsagt skjønner jeg,
din mor, all verdens skurrelyd.
Jeg legger munnen from av fryd mot nakkegropens myke skinn
Å – skjønne fugleungen min!
Zinken Hopp
Det hender du bli litt lei deg
Det hender du blir litt lei deg
fordi jeg er så liten.
Jeg setter merker alle steder
Og gjør deg ganske sliten.
Men hver dag blir jeg større.
Ja en dag blir jeg stor
og alle mine avtrykk
blir bare svake spor.
Her er mitt lille avtrykk
så du kan huske og forstå
hvor søte hender jeg hadde
den gang da de var små.
fordi jeg er så liten.
Jeg setter merker alle steder
Og gjør deg ganske sliten.
Men hver dag blir jeg større.
Ja en dag blir jeg stor
og alle mine avtrykk
blir bare svake spor.
Her er mitt lille avtrykk
så du kan huske og forstå
hvor søte hender jeg hadde
den gang da de var små.
Velkommen
Velkommen til verden
Du sparker i magen - og vips så er du her
Så pludrer du og skriker - til glede og besvær
Du snubler og ramler og slår deg gul og blå
Men innen man vet ordet av det har du lært å gå
Så kjære - hvem du enn er så velkommen til verden
jeg følger med du kan selv velge ferden
mange rare veier skal du gå
mange nye venner vil du få
Men kjære hvem du enn er så velkommen til livet
Hva du får se kan jeg ikke beskrive
men det venter mange rare eventyr
Når din første morgen gryr
Du sparker i magen - og vips så er du her
Så pludrer du og skriker - til glede og besvær
Du snubler og ramler og slår deg gul og blå
Men innen man vet ordet av det har du lært å gå
Så kjære - hvem du enn er så velkommen til verden
jeg følger med du kan selv velge ferden
mange rare veier skal du gå
mange nye venner vil du få
Men kjære hvem du enn er så velkommen til livet
Hva du får se kan jeg ikke beskrive
men det venter mange rare eventyr
Når din første morgen gryr
Barnet
Tenk alle de ørsmå sekunder
du gir meg
et pust av tid
lille venn
hver stund
er en hyllest
til livet
som aldri vil
komme igjen
Men samle dem vil jeg
hvert eneste ett
og tre dem som perler
på snor
Slik at jeg kan minnes
dem om igjen
den dagen min lille
er stor
du gir meg
et pust av tid
lille venn
hver stund
er en hyllest
til livet
som aldri vil
komme igjen
Men samle dem vil jeg
hvert eneste ett
og tre dem som perler
på snor
Slik at jeg kan minnes
dem om igjen
den dagen min lille
er stor
1. oktober 2008
Perlen
Jeg bar deg under hjertet, og skjermet deg for alt,
Som kunne kaste skygge, og virke falskt og galt.
Du lå så trygt der inne, i fryd og hellighet,
Jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet.
Men du var full av livslyst, og tittet modig opp,
Mot verdens grelle dagslys, du lille rosenknopp.
Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han,
Som laget deg så velskapt, og ga deg god forstand.
Du fant deg snart til rette ved mammas varme bryst,
Og suget næring i deg med freidighet og lyst.
Du kavet lett med hånden, og klappet så på meg,
Som om du ville slå fast at ”henne eier jeg”!
Man sier det er strevsomt å ha en liten en,
Og selvsagt kan jeg føle meg trett og sliten, men,
Hver gang jeg ser deg smile, tilfreds og lykkelig,
Jeg vet at du er den som har aller mest å gi.
Et dunet lite hode, en kropp så bløt og fin,
Det har den lille perlen som jeg får kalle min.
Må alle gode feer og makter stå deg bi,
Så sinnet ditt kan fylles med sol og poesi.
Skjønt du må også lære, at alvor det må til,
Hvis du skal gjennom livet, og få det som jeg vil.
Men ennå kan vi leke, og dele stort og smått,
Og kose med hverandre, og bare ha det godt.
ukjent forfatter
12. september 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)