Du henta ei stjerne ned
frå den blå himmelen til meg i dag,
og tende lys over dagen min.
Andletet ditt opna seg i eit smil
da vi møttest.
Augo dine bar i seg ein varme.
Du rørte lett ved armen min.
Det var ikkje orda vi delte,
men det du tende i meg,
det du opna i meg.
At nokon bryr seg.
Det vart så uendelig godt
å vera til.
Bente Bratlund Mæland:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar