Jeg bar deg under hjertet og skjermet deg for alt
Som kunne kaste skygge og virke trist og galt.
Du lå så trygt der inne, i duvende herlighet,
Jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet!
Men du var full av livslyst og tittet modig opp
Mot verdens skarpe dagslys, du lille stolte kropp.
Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han
Som laget deg så velskapt og ga meg mamma navn.
Du fant deg snart til rette, ved mammas varme bryst
Og suget melken i deg, med kjærlighet og lyst.
Du strøk din hånd forsiktig, som for å føle og forstå
At denne mammaens kjærlighet er ikke å forsmå!
De sier det er strevsomt å ha en liten en..
Og selvsagt kan jeg føle meg, trett og sliten men
Hver gang jeg ser deg smile, tilfreds, mett og god
Vet jeg DU er den, som gir det meste av oss to.
Et dunete lite hode, en kropp så myk og fin
Det har den lille gaven, som jeg får kalle min.
Må alle gode feer og makter stå deg bi
Så livet ditt kan fylles med glede sol og liv.
ukjent
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar