Lykken

Lykken er det som du venter på
til din lugg blir grå.
Og siden er lykken det som var,
og du ikke har.

Du rasler av sedler og klirrer av gll
og drikker deg full -
men lykken, den er et krus du har drømt
at du engang har tømt.

Lykken er lengsel mot rus og lyst
og dåd og dyst,
avlet av ynkelig nød og nag
og nederlag.

Husker du ennu den første gang
med en pike i fang?
Broder, jeg grov min lykke ned
for å gi den fred!

Hvem har ikke grått av fattigdom
mot en kvinnes kne?
- Fordi en drøm skal man drømme om
og ikke se!

Hjem har jeg bygget, jeg reiste mig hus;
det ligger i grus.
Jeg flyktet og stengte meg ute selv:
Min fred, farvel!

Min ungdom? Svindel og svir og savn.
I herrens navn,
dig var det jo man priste! Akk,
adjø og takk.

Jeg signer og savler og tygger drøv:
fred med ditt støv!
Men grånet i synder og het av skam
vil jeg leke blant lam.

Jeg sto inatt ved en lukket dør
som en tigger gjør.
Nu setter jeg slå for port og grind:
Slipp ingen inn!

Høsten er inne og håp forlatt,
her skal intet skje!
Timen er sen, her skal være natt.
Her skal falle sne!

Arnulf Øverland